Radiosporing av varer og mennesker er i rivende utvikling, på godt og vondt. Man skal kunne ha mer enn to tanker i hodet for å folge med. En ny bok setter RFID på spissen - og kanskje på hodet.
RFID (radio frequency identification) omtales av enkelte som en avansert strekkode. Men potensialet for denne brikken med antenne og tilhørende leserutstyr er nøyaktig kartlegging av varer, dyr og mennesker, med et stort potensiale for effektivisering. Både på logistikk- og overvåkingssiden.
Bruken av RFID får stadig større utbredelse, også her hjemme på berget.
- Det forskes
på sporbarhet for å sikre kvalitet på mat og andre varer,
og gjøre det lettere å identifisere feil- eller smittekilder (jfr
e-Coli-saken sist høst), og å kontrollere varens temperatur gjennom
verdikjeden. Norsk Forskningsråd, Innovasjon Norge, SINTEF og Gilde er
noen av de aktive pådette området.
- Det er opprettet et såkalt RFIDlab,
i regi av blant annet Dataforeningen og SINTEF, for å hjelpe norske virksomheter
i å komme i gang med bruk eller utvikling av RFID-løsninger.
- Og Datatilsynet og Teknologirådet er programforpliktet skeptiske.
Men pådrivere og personvernere møtes sjelden i samme forum. Skal vi ligge i forkant av utviklingen og akseptere mulige ulemper, eller vente til toget er gått, for å være helt trygge på at alt går på skinner?
I dette dynamiske scenarioet blir lett den enes drøm til den andres mareritt. Teknologenes himmel kan bli individets helvete, for å snakke bibelsk. Og dét skal man. I hvert fall i følge Katherine Albrecht og Liz McIntyre, to ledende personvernforkjempere på RFID-området. Deres gjennomdokumenterte bok "Spychips: How Major Corporations Plan to Track your Every Move with RFID" ble en overraskende bestselger på Amazon, og har gjort mye for å sette RFID-relatert personvern på dagsorden.
Det kan være krevende nok å forholde seg objektivt til muligheter og farer ved logistikk, sporbarhet, innovasjon, overvåking, CRM og personvern - som alle inngår i RFID-utviklingen. Men Spychips-boken ble fulgt opp med en annen utgave: "The Spychips Threat: Why Christians Should Resist RFID and Electronic Surveillance"
Dyret i Åpenbaringen
Forfatterne trekker her inn Dyret i Johannes' Åpenbaring, Bibelens siste
bok: "[Dyret] sørger for at alle - små og store, rike og fattige,
frie menn og treller - får et merke på sin høyre hånd
eller på pannen. Og ingen kan kjøpe eller selge uten å ha
dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navn." (Åp.
13,16-17)
Ettersom RFID-brikker i noen tilfeller er operert inn under huden på mennesker, roper Albrecht og McIntyre et lite endetidsvarsko. Men de tar forbehold om at de kan være hundre eller tusen år for tidlig ute. Men den mulige koblingen til bibelske advarsler er egentlig bare en videreføring av et grundig dokumentert skremmebilde: et samfunn hvor det meste og de fleste er merket med RFID-brikker, med kobling til enorme, samkjørte databaser.
Kartlegging
av jøder
Dette er en drøm for både markedsførere og myndigheter,
og innebærer også et enormt potensial for kriminelle med litt teknologisk
innsikt. Og når forfatterne henger seg opp i at kartleggingen og transporten
av jøder i Nazi-Tyskland ble effektivisert av hullkortmaskiner
fra IBM Tyskland, er teknologiskepsisen lett å forstå.
Patentsøknader
Spranget fra RFID til endetidstegn er altså ikke et rabiat, kunnskapsløst
utspill. Det er ikke mange som har lest så mye om RFID de siste årene
som forfatterne. Boken gjengir en rekke amerikanske patentsøknader som
langt på vei kan gi grunn til frykt for mulig misbruk av teknologien,
på bekostning av personvern. Flere av de omtalte aktørene avslører
også en nokså liberal holdning til fakta og troverdighet, både
i markedsmaterialet og i deres reaksjon på anklager om hemmelig bruk av
RFID-teknologi og kameraer på kunder og produkter.
Every breath
you take…
Mye handler om holdning og formål. Det minner litt om Stings slager "Every
breath you take", en sang om en psykopatisk kontrollfreak, men som mange
oppfatter som en kjærlighetssang.
Bokens eksempler på "misbruk" av RFID og sporing kan virke uskyldig nok, ikke minst for oss nordmenn, som i følge Datatilsynet er lite opptatt av personvern. En del amerikanske produsenter har - uten å informere kundene - gjemt RFID-brikker i produkter og kundekort, tatt bilde av kunder fra butikkhyllene, og forsøksvis knyttet varer og kjøp til personer. Disse dataene kan deretter brukes til å gi kundene mer personlig - eller ingen - service. Eller til å vite hvor personene og varene befinner seg. En rekke slike forsøk er blitt avslørt av personvernforkjempere, og størrelser som Gillette, Benetton, Tesco og Levi's har måttet gjøre retrett. I fremtidsbutikken Metro i Tyskland, vise det seg at RFID-brikkene ikke ble deaktivert som lovet, og det ble heller ikke opplyst at kundekortene inneholdt en RFID-brikke.
Det er også søkt om patent på en god del utstyr og funksjonalitet som nærmest forutsetter en personvernfri verden. Når for eksempel et større amerikansk telefonselskap tar patent på en robot med gripearmer og samlebånd for å analysere folks søppel på grunnlag av RFID-brikker, kan man trekke mange slags slutninger.
Med RFID styrer
du verden
Mange vil nok se på dette som bagatellmessige ulemper i forhold til fordelene
ved smidig og personlig kundebehandling. Men hvis virksomheter forsøker
å snikinnføre RFID og overvåke kundene i det skjulte, kan
man også mistro deres hensikter med RFID. "It's like giving them
the opportunity to rule the world" sa visepresident Steve
Halliday i AIM Global om hva bedrifter kan oppnå med RFID, og dette
er ikke nødvendigvis en velsignelse for alle.
Det styrker heller ikke tilliten at hovedargmumentet til enkelte amerikanske RFID-leverandører innen helse - feilidentifisering av pasienter er en av de viktigste dødsårsakene på sykehus - er feilaktig, og bygger fiktive konklusjoner som er tillagt forskere.
Politikerne
er verst
Kan så myndighetene og politikerne løse dette på en måte
som sikrer alles interesser? Snarere tvert imot, mener Albrecht og McIntyre:
Myndighetene er mer nysgjerrig enn noen, og ser her muligheten til å innhente
og samkjøre data fra kommersielle databaser (som kanskje er innhentet
ulovlig) med sine egne data om borgerne.
Forfatterne drar også dette poenget helt ut, og dokumenterer en tilsynelatende sammenheng mellom ulike regimers nysgjerrighet og hvor mange millioner av sine egne borgere de har tatt livet av.
Amerikanere har et eget forhold til individets frihet, og derfor har motstanden mot et nasjonalt ID-kort vært stor. Da myndighetene skulle innføre pass med RFID-brikker, førte en voldsom protestbølge (jfr RFIDkills.com) til at man skulle se på saken én gang til. Når det så viser seg at RFID-passene kan klones av folk med litt teknisk innsikt, bagatelliserte myndighetene dette med at de ikke hadde valgt den best krypterte tekniske løsningen, for egentlig var det helt sikkert. Skeptikerne mener nå at innføringen av RFID-merkede førerkort langt på vei innebærer en snikinnføring av ID-kort.
Protecting
Privacy and E-Commerce
Det er liten grunn til å tro at amerikanske myndigheter vil stikke kjepper
i hjulene på RFID-bransjens ekspansive planer. Snarere tvert i mot. Et
av målene til senatets republikanske "high-tech task force"-
under overskriften "Protecting
Privacy and E-Commerce"(!) - er følgende:
o Protect exciting new technologies from premature regulation or legislation in search of a problem. RFID holds tremendous promise for our economy, including military logistics and commercial inventory efficiencies, and should not be saddled prematurely with regulation.
På en lignende måte som butikkjempen Wal-Mart og det amerikanske forsvarsdepartementet har tvunget sine leverandører til å RFID-merke leveransene, skal amerikanske myndigheter nå beskytte industriens kommersielle interesser ved å få offentlige etater til å ta i bruk RFID.
EU-kommisjonen er også på banen, men med litt mer bredde under "personvern og e-handel". Samtidig som de vil bidra til at RFID-leverandører i EU kan konkurrere, følger de nøye med på at IT-industrien legger nok vekt på sikkerhet og personvern. Ifølge Financial Times tar bedrifter som Philips, IBM og Accenture dette kravet alvorlig.
RFID-varsler
Det finnes også aktører som konkretiserer RFID-skepsisen: PackNews
meldte i juli i år at forskere ved det Frie Universitet i Amsterdam har
utviklet utstyr som gjør RFID-brikker uleselige. Den håndholdte
RFID Guardian gir fra seg et pipesignal når en RFID-leser i nærheten
forsøker å lese en brikke i et klesplagg eller lignende. Det finnes
flere selskaper som utvikler lignende løsninger.
Kina sitter
på gjerdet
Standardisering av RFID har - sammen med lav nok pris - lenge vært et
mål og en forutsetning for at RFID skal få sitt definitive gjennombrudd.
Kinas veivalg på dette området vil bety mye, ikke minst hvis de
skulle innføre sin
egen RFID-standard i handel med reste av verden. Mange venter spent på
hva kinesiske myndigheter velger å gjøre.
Kina var for øvrig åsted for et RFID-fremstøt utenom det vanlige. På den store messen China Police 2002 ble det lansert et RFID-gevær, som politi eller andre kunne bruke til å skyte en RFID-brikke inn under huden på mistenkelige personer, og deretter overvåke dem elektronisk. Offeret ville bare merke et slags myggestikk. Deltagere fra flere land fattet interesse, ikke minst kinesisk politi. Våpenlanseringen viste seg å være en køpenickiade i regi av den danske kunstneren Jakob S. Boeskov, med spesialproduserte bilder, dokumentasjon og visittkort. (Han har tidligere hatt suksess med kampanjen "Danes for Bush" i USA under forrige valgkamp).
Her hjemme kommer RFID sjelden frem i det offentlige lys. Under e.Coli-jakten fortalte NRK Radio at norske forskere snart kunne feste en brikke på størrelse med et pepperkorn på hver biff, for å kunne spore dem hele veien. Det viste seg at man skulle ta pepperkornet med en stor klype salt. NRK var også tilstede da RFIDlab ble åpnet i våres - og det samme pepperkorn ble trukket frem som eksempel.
Når - eller hvis - Oslo Sporveier får sitt nye elektroniske billettsystem til å virke, er RFID-teknologi en viktig faktor. I dag kan man ferdes fritt og anonymt med månedskort.Med de nye kortene blir dine reiser registrert. Oslo Sporveier nevner ikke ordet "personvern" i omtalen av løsningen. Som i mange andre tilfeller av kartlegging, er dette "for å lage en bedre løsning for deg som kunde".
Uten å være paranoid, og uten at RFID nødvendigvis skal sette himmel og jord i bevegelse, kan mange ha nytte av å lese Katherine Albrecht og Liz McIntyres bok "Spychips: How Major Corporations Plan to Track your Every Move with RFID". Eller den kristne utgaven. Både de som vil utvikle eller bruke RFID-løsninger, teknologiinteresserte og vanlige forbrukere.
Det ville også være nyttig med felles, tverrfaglige fora eller arrangementer som belyser mulighetene med RFID - med både positivt og negativt fortegn. Kartlegging av fakta og overvåking av utviklingen er positivt for alle parter.